Skrivesperren er tyngre enn noen gang. For tiden prater jeg for det meste. Men det er jo bra det óg.

Ellers da? Hvordan har du det Susanne? Vet mange har lyst til å spørre det, både på privat plan og mine kjære venner på det store internett. Jeg har det greit. Enkelt og greit. Jeg har det ikke bra, men jeg har det heller ikke like dårlig som for 1 1/2 uke siden. Jeg får i det minste hjelp. Selv om livet fortsatt er en rundkjøring i en tunnel, og det ikke er en utvei og jeg konstant ser over rattet og venter på at veien skal rette seg ut, så har jeg håp. Rundt og rundt og rundt. Det er den beste beskrivelsen jeg har for tilfellet. Jeg som ikke har lappen engang…

Men konsert i April gir meg noe å klatre i. Sommerjobb på Rhodos i 3mnd(!!!!) gir meg en liten hylle å stå på. Men sett bort ifra det er det vanskelig å si. Det skal jo ikke være slik, og jeg trodde ikke engang det var mulig å ha så liten livslyst. Jeg valgte dessverre en svært enkel utvei den Onsdagsnatten, og er ironisk nok livredd for at det skal skje igjen. Men samtidig begynner jeg å spekulere. Hva om jeg i all usannsynlighet får diagnosen kreft iløpet av det neste halvåret? Jeg kommer ikke til å ta imot behandling! Slik jeg ser det fra min synsvinkel og min posisjon, har jeg mistet retten på livets billett. Dessuten er jeg ikke etablert, har ikke egen familie og er i grunn foreløpig bare en ubetydelig hvit brikke i et stort puslespill som utgjør verden. Det er vel kanskje selvdestruktive tanker, men når man allerede har nådd the rock bottom, er det ikke annet enn realistisk tankegang. I mitt synspunkt. Hadde det vært noen av mine venner som hadde fått kreft og nektet behandling… ja, vet ikke hvor jeg skal begynne engang.

Men ellers… jeg anser meg som svært heldig med vennene jeg har. Og det er veldig deilig å vite at når jeg blir frisk og kan starte på nytt, så vil dere være der og hjelpe meg med å bygge meg opp igjen. Og det er igrunn det som er viktigst her i livet; Gode venner som ikke dømmer deg etter hva du har gjort, men tar deg for den du er. Jeg hadde faktisk ikke klart meg uten dere.
- Susanne

Siden jeg får ut tankene mine i personlige notater på PCen, fyller jeg bare bloggen med random dritt til jeg.. ja. Tenkt å børste støv av kameraet mitt litt. Glemt at det er terapi i seg selv.

Hvor bor du?
Aner ikke

Alder?
Varierer mellom 5 og 90, alt ettersom.

Hva er dine interesser?
Jeg har egentlig ikke så mange interesser, men er glad i å lage mat. Og drikke vin. Og… ta bilder.

Hva gjør du på fritiden?
Min fritid er 24 timer i døgnet, så fritid er gått over til en forferdelig fulltidsjobb, så det eneste jeg gjør er å spise på restaurant og lever et mer eller mindre alt for f(d)ritt liv.

Hvilken utdanning tar du nå?
Begynte – som dere aller fleste allerede vet – på eiendomsmegling på BI høsten 2o11, men av personlige årsaker utsatte jeg utdanningen. Fortsatt usikkert på om jeg skal starte til høsten, eller ta ytterligere et friår, eller studere økonomi i Australia neste vår. Ædunno!

Fremtidelige utdanningsplaner?
Noe innen økonomi. Men får jeg tatt meg en verdensreise før jeg bestemmer meg, kan det godt hende jeg faller for noe jeg aldri har tenkt på/visste eksisterte. Men er over gjennomsnittlig interessert i psykologi, så hvem vet?

Livets største opplevelse?
Kan ikke komme på noe sykt, ettersom jeg setter like stor pris på de store opplevelsene og reisene jeg får gjøre. Så sett bort ifra en måned i California i 2009, er nok det at mine to elskede småbrødre kom til verden som topper – og vil toppe alt.

Hvor reiste du sist?
Min siste reise var i Nederland sist Juni/Juli. Ellers er det frem og tilbake innenfor norges rike, men det telles ikke.

Siste gaven du tok i mot?
Rose av plastikk (den varer og dør ikke, hater blomster! Potteplanter og plastikk går fint!), duftlys, to bamser og hjertesjokolade. Dokk veit kæm dokk e, å æ ælske dokker.

Trener du?
Nei. Jeg holder meg i aktivitet, men har lagt vekk treningsnarkisen i meg for tilfellet. Får ikke betalt for å trene lengre, hehehehehe…

Hva liker du å lese?
Jeg hater egentlig å lese, men fag- og skjønnlitterære bøker innen psykologi sluker jeg som en amerikaner på KFC. Nå leser jeg Terningmannen (Diceman), og anbefales på det varmeste.

Har du noen kjæledyr?
Hvis en hest kan klassifiseres som kjæledyr… og syv hunder i Nederland. Lol.

Søsken?
Tre halvbrødre. En eldre, to yngre.

Ting du bruker mye penger på?
Sist uke kjøpte jeg to skopar på tre dager. Så det går i slike ting. Og vin. Og restauranter. 

Musikksjanger?
Jeg er igrunn altetende, men Jazz, Blues, KØNTRI og litt funkey Pop-Rock er det det går i for det meste.

Favorittband?
Michael Bublé, men han er artist. Maroon 5. For ikke å glemme min ene og kjære Brad Paisley. Yiruma er komponist og spiller piano, men er like høyt verdsatt som de nevnte.

Konserter du har vært på?
Jeg har aldri vært på en konsert der jeg har betalt for å se selve artisten og få med meg musikken, kun for å være drita og ha de som bakgrunnsmusikk, og det er på vanlige arrangement/festival o.l. Skulle på Tokio Hotel i… 07/08? Men Bill ble syk så det ble avlyst.

Konserter du ønsker å få med deg?
Brad Paisley kom til Norge i August ifjor, men den helgen begynte skolen så det kunne jeg ikke. MEN!!!!!!! Skal på MICHAEL BUBLÉ I APRIL!!!!!!!!!!!!! Åh, jeg har ikke ord. ENDELIG!!! Får i hvertfall med meg den ene av mine to store helter i hverdagen.

Hvor er ditt favorittsted å spise med venner?
Jeg spiser der det ser fint ut og maten har fått god kritikk. Her i Kristiansund går det i Brasseriet og Asian Taste for det meste, men skal ikke legge skjul på at gode gamle Burger King får et par besøk i året… spesielt på Søndager.

Kan du å lage mat?
Jeg liker å tro at jeg kan det. Er glad i å prøve nye retter på restaurant/café, for å så kopiere det hjemme på kjøkkenet. En gang skal jeg arrangere 4-stjerners middag med venner. Folk må nå bare ha tia’ først! 

Favorittmat?
Taco, taco, taco, taco. Nuff said!

Vondeste maten?
Kan ikke komme på noen MAT som er vond, men enkelte ingredienser står jeg med glede over. Oliven, krabbe, ryggradsløse dyr og kylling.

Favoritt film?
Spirit, Superbad, Polar Ekspressen, Fight Club, Forrest Gump… de jeg kommer på i farta. Kan se de om og om og om igjen. 

Serier?
Supernatural. The Walking Dead. The Big Bang Theory. Nuff said. Trofast seer!

Hvis huset mitt brenner, hva er viktig å ha med seg?
Først sørger jeg for at alt som puster er ute av huset. Ellers er PCen eller mobilen ganske greit å ha da. Kanskje litt klesskifte også.

Hvilken årstid liker jeg best?
MOTHAFUCKIN’ summer.

Er du en samler?
Dere vil faktisk se meg i neste sesong av Ekstreme Samlere! lolneida. Samler på sminke. Skulle ønske jeg kunne samle på penger…

Er det noe idrett jeg kunne/ønske å lære?
Siden min største lidenskap innen sport er Basketball, hadde det ikke gjort meg noe å lært meg reglene. Klassevenner var redd meg i gymmen, for å si det slik. Så å kunne slenge ballen i kurven på lovlig måte hadde vært kult.

Klesstil?
Les detta.

Farger jeg foretrekker å kle meg i?
Sort og hvitt, men i lysere tider slår jeg til med noe fargeklikk.

Liker du å pynte deg?
Luuuvz et. Men guilty pleasure på byen er mine hvite Converse – nesten UANSETT antrekk. Fått kjeft fra venninner for det, derfor har jeg vent meg av det. Men nå er Susanne LEI av å gå barbeint hjem fra byen når hælene begynner å protestere.

Har jeg piercing eller tatoveringer?
Det har jeg ei, men har hatt en tættis i tankene i flere år; Må få tatt den snart.

Har jeg noen ferieplaner for dette året?
Ikke såvidt jeg vet, men har litt lyst til å drite i alle fordommer og spille på en dødsdobbeltmoral i forhold til mine egne etiske tanker. Yes, I’m talkin’ tacky sydenferie med festing og tænning og faenskap. 

Hva er din favorittby?
Er sjeleglad i New York, men finner også Trondheim ganske sjarmerende.

Hvor i verden kunne du ha ønsket å bosette deg, for en periode?
Definitivt Australia. Tror alle vet det by now. 

- Susanne

Ting er på pause.
Take care people <3

Mens ørtitusen prosent av Norge enten griner over å være foreveralone på valentine, og den andre prosenten gnir i trynet på foreveralone’sa at de ikke er foreveralone, og Facebook blir spammet av roser og konfekt og kliss og det som verre er, og alle har verdens beste kjærester (jeg skjønner ikke hvordan det går an, jeg?) og så videre – har vår familie brukt dagen på å gå i helsvart og tørket tårer.

Vi har vært i begravelse.

Jeg håper at når min tid kommer, noe jeg krysser fingrene at blir om minst 70 år – at jeg vil bli husket og æret på den måten oldemor ble i dag.

Andre ting jeg har lært i dag er at det er oss oldebarn som bringer familien opp et par 20-30cm i høyde. At jeg og lillebror(13) er svært følsomme. Og at uansett hvor god maten er – er det alltid kakene man ser frem til. Uansett.

Tung dag. Men å se deler av slekten man aldri/sjeldent har sett var koselig.

Kan det bli bryllup neste gang? Takk på forhånd. Jeg elsker bryllup.

- Susanne

Dette er en Søndag av de svært sjeldne, hvor kleinheten og fylleangsten aldri har vært større og mer fremtredende.
Angst er ikke en del av meg. Jeg har stort sett aldri kontroll, men greier meg stort sett ganske bra dagen derpå.

Men i dag… jeg vet icke om jeg tør vise meg i byen igjen på et par mnd.

Hvorfor er jeg klein? Ikke vet vel jeg! En rødvinsflaske og tydeligvis et par bacardishots. Helt svart. Jeg vet ikke engang om det var gøy i går. Et par nye venner rikere på Facebook. Barn av regnbuen på hjernen fordi taximannen spilte den. Vonde føtter da jeg foretrakk å loke barbeint rundt i byen fremfor å krige med nye sko.

Nei faen. Her er nyhesten da, Waterlook.

Nå skal jeg se på mobilen i en halvtime/time til før jeg manner meg opp og slår den på. Hver eneste røde lille notification på Facebook gir meg svettetokter og frykten brer seg som et sort teppe over kroppen.

Dette er så jævlig ass.
- Susanne

Jeg har aldri vært en moteløve. Sånn ekstrem. Men følger med; Det gjør jeg. Jeg følger de fleste store moteblogger, jeg leser motemagasiner, jeg kan få helt hekta på enkelte ting som er in. Så ja, jeg er oppdatert. Jeg husker da Balmain slo spikeren på hodet og satte nagler, skulderputer og uniformsjakker på vinden for et par år siden. Alexander Wang’s Rocco som alle ville ha. Jeffrey Campbell som alle skal ha nå. Colorblocking som var fjordårets sommerhit. Heklet. Faux fur. Lårhøye støveletter. Haremsbukser. Ballerinasko. Buksetights. Skinnjakke.

Stikkordene er mange. Og jeg kan være såpass ærlig at jeg har prøvd det meste. Men uansett hvor mye jeg eksperimenterer, faller jeg alltid tilbake i samme spor: Classy. Sassy. Chique. Min stil er for det meste inspirert av Chanel. Så vakkert! Så jeg skal bare slutte å prøve og forpeste garderoben med ting som bare kan brukes en sesong. Tidløs motherfucker!

Bianco, 799,-

Nøkkelordene i min garderobe er bluser, svarte skinny jeans, brune tynne belter, blazere, sorte skjørt, hvite converse, ankelstøveletter, sorte pumps, jeanshorts og enkle hvite basics. Blazer er vel signaturen min.

Svårare kan det vel inte vara?

Schlapp’a, dette blir mitt første og siste moteinnlegg evuh.
Men er interessert i å høre hvilke nøkkelord din stil består av!
- Susanne

Oppdaget at jeg ikke har vært innom på en uke. Ikke så rart etter nærmere fundering, denne uken har vært høyst hektisk og innholdsrik og stressende – på både godt og vondt.

Inn på noen detaljer skal jeg ikke gå, men kort fortalt har jeg hatt besøk av ei lekkerkjekk ei, drikket øl og vin, lekt i jacuzzien, danset i ring med mange folk til Vil Du Værra Me Mæ Hjæm I Natt – funket dårlig da det bare ble med to og ikke fjorten – antallet jeg hadde invitert på nach. Verdens verste vert. Orket ikke bestille taxi engang, var mer opptatt av å ødelegge for en stakkars gutt som skulle vise seg frem for en jentegjeng ved å gå bakover i sånn nestenbro uten å bruke hendene. Susanne tha partpooper på plass for å holde han nede så han mistet balansen LOOOL.

Så flyttet jeg tilbake til Kristiansund i går, og fem minutt etter jeg hadde kommet frem, sank ned i sofaen til kjære Nina og fått snakket ut litt, ringer mor og sier at oldemor trekker sine siste åndedrag – og at vi måtte opp på sykehjemmet. Der sto vi i den nærmeste slekten rundt sengen, og lot henne sovne stille og rolig inn- Jeg håper at når min tid kommer, ihvertfall blir halvparten så fin.

Så gårsdagen kunne jeg mot alle odds ha vært foruten, men har ikke tenkt å knekke først NÅ. Tilbake til the town of shit, men har allerede søkt jobb, lagt planer med folk, lånt meg bok(!!!) og hører på kul musikk og har endelig tatt frem sminkepungen og lagt vekk joggeklærne. På tide å bli byberte igjen!

Derfor skal jeg kjøpe meg nye sko i morgen som en liten oppmuntring til meg selv. Og spise sushi. 1mnd isolert i bøgda var kanskje mer enn nok for meg.
- Susanne

Er det noe jeg er full av, så er det selvtillit. Og jeg akter heller ikke at andre skal granske mine talenter. Som for eksempel skriving. Jeg er kjempeflink til å skrive når jeg vil. Eller må… som for eksempel under press. Som for eksempel på norsktentamen! Eller i norskfaget generelt.  Det verste jeg vet er mennesker med høyere autoritet enn deg selv som elev. Og den helvetes røde pennen. That damn red pen!

Uansett. Jeg leverte en tekst i dag, og fikk selvfølgelig bare god tilbakemelding. Men det fikk meg til å tenke tilbake på den første norsktentamenen jeg hadde i 8. For en stil! Skrev en kjempetragisk kjærlighetshistorie om en gutt og ei jente som satt i parken og kysset, og så kom en mann på en moped og drepte gutten og jenta ble så lei seg at hun tok sitt eget liv. Jada…

Uansett. Tilbakemelding og karakter? Aldeles flotters. Strålende grammatikk. Nydelig tragisk drama. Men likevel var de fem jævla sidene nesten dyppet i rød blekk. Hvorfor? Tegnsettingen var vel ikke min beste venn på den tiden. Faktisk hadde jeg brukt utropstegn etter hver eneste setning!!!!!!!

Tenk dere da! En gutt og ei jente satt i parken og kysset! De hadde det så kjekt og var så forelsket! Så kom det en mann! På en moped! Mannen skjøt gutten! Går det bra Morten!? Sa jenta! Morten døde! Jenta ble så lei seg! Hun ble faktisk så lei seg at hun tok sitt eget liv! En helt vanlig dag i Oslo by! Snipp snapp snute!

Dette er nå syv år siden. Jeg har hatt skrekken for utropstegn siden den gang.
- Susanne

Jeg beklager på det sterkeste at jeg ikke har fått informert om at jeg ble… tante/søster/kusine/whatever på Fredag.

Disse to:

Ble nemlig til dette:

Står ei ansvarlig hvis dere blir rammet av diabetes.

Finner det svært fascinerende at mor og far er hvit, samt. alle fire søsknene – og én sjokoladebrun outsider. Men tror han blir dødslekker i gjengjeld da. Lille erten <3

Så tok jeg bilde av stjernehimmelen i går, men bildet ble så tomt – så jeg lagde min egen vri. Fin ja? Ja.

Åh, det finnes virkelig ikke noe vakrere enn stjernehimmelen. Fyfaen!
- Susanne