I Nederland besøkte jeg faretruende ofte den lille lokale belgiske ølbaren. Her i Norge er jeg mer av vin-typen, men så fort jeg krysser Norges grenser er det bare en ting jeg er på jakt etter; ØL! Anyhow, første gangen jeg var der fikk jeg ikke med meg at det kun var belgisk øl å få, så jeg ba om en Newcastle uten videre hell, men derimot rare blikk fra bartenderene! Jeg ble introdusert for Corsendonk, og den første munnfullen kan bekrefte at det faktisk finnes ekte kjærlighet ved første blikk.. eller det blir vel smak, men uansett. Et par Desperados i ny og ne for å ikke misbruke smaken av Corsen skal jeg innrømme, men etter man har smakt Corsendonk så sammenligner man alt med det. Ironisk nok får man ikke kjøpt det mange plassene, men der de selger belgisk skal man ikke se bort ifra at det kan oppdrives.

Slo på stortromma og smakte på en annen underlig skapelse i tillegg. Kwak-bier! Dere vet hvordan all øl stort sett har et eget spesielt glass det skal drikkes fra? Vel, se på dette merkverdige oppsettet!

Ikke like fyldig som Corsen, men to glass av denne og man ligger langflat. Med sine 8,4% fikk den iallefall meg til å snuble litt. Bare pass på at man ikke drikker denne når man er full, for den treinstallasjonen er det eneste som holder glasset. Kulen er rett og slett kulerund! Og den kan sammenlignes med støvelen til tyskerne. Hemmeligheten der er å snu støvelen, her får man dog bare drikke rolig for å ikke risikere en ølansiktsvask!

Men nok ølsnakk, jeg blir bare deprimert. Lån er søkt om, kontrakten er signert og jeg er litt borte. For 2-3 uker siden hadde jeg Afrika og friår i hodet, nå er det skolestart om litt over en måned. Men jeg er spontan, planlegging over lengre tid ligger ikke i blodet mitt. Kontrakten lå der, jeg skrev under. Fiks, ferdig!

Så får jeg bare sitte her og vente på neste sommer og tilbake til godt (og billig!!!!) øl. Corsendonk er den dyreste ølen, og koster €3.50… så okei, jeg hadde det litt bra likevel. Men nå er det tilbake til kakselivet for fullt!
- Suzy

Jeg er i en vinterdepresjon, på selveste sankthans!! Hvorfor? Fordi det er midt på året, ergo – skal det være SOMMER!! Nå er jeg så desperat etter en overdose D-vitamin, drinker og koselige minner at jeg har tatt meg selv i å surfe rundt på restplasser via alle mulige shabby og trasige reiseselskap som kan gi meg en råtten billett til det første, verste og kakkerlakk-befengte reisestedet som kan gi meg det jeg trenger… på en måte. Her passer det seg vel å nevne at jeg mest sannsynelig reiser til Nederland neste Torsdag hvis alt går etter planen, der gradene er 30+ og solen griller deg før du har satt foten utenfor flyplassen. Men hvorfor gleder jeg meg ikke? Jo, det har seg slik at alle mine teite, jobbende apevenner (sorry).. jobber! Så jeg må dra alene… fjordårets tur til Nederland var en opplevelse ut fra dimensjoner, men den delte jeg med ei kjempefin ei. Nå må jeg dele den med mitt herlige meg selv. Og mamma da, men hun bor der fra før, så hun skal også jobbe.

DVS. at hvis noen der ute har lyst på en ukes opphold i Nederland med fest, sol og to snehvite chihuahuaer – skrik ut! Trenger bare betale flybillett og ha cash til alkohol. Kost og losji er ordnet! Gud for et supertilbud. Og med meg? Herregud, ta her kainn issje bli bedre assa.

Kvalifikasjoner;
• 16+
• Glad i late dager med ræva plassert i solstolen
• Ikke har noe imot en kald og forfriskende pils på byen klokken 12 på dagen
• Fleksibel
• Ikke allergisk mot hund (i det minste veldig glad i Zyrtec)
• Må ikke ha noe imot joiking (feriemusikken min)
• Engelsk-kunnskaper er et must. Kan du tysk eller nederlandsk? Enda bedre!
• “E e nå me e”

Dere er så søte og snille og oppmuntrende atte jeg blir heelt rød i kinnene <3. Humøret er liiiiitt bedre, selv om jeg ramlet opp trappet i et lite stresseanfall og endte opp med å måtte ty til astmamedisinen… story of my life! Men jeg skal fortelle dere om noe merkverdig.
Utenfor rommet mitt er det en dør med vindu, og hver gang jeg ser igjennom det vinduet så ser jeg et annet rom på den andre siden! (Amazing, huh?) I dag spurte jeg bestemor hvem som… bor/eier dette mystiske rommet. Ingen, bare å ta bilder om du vil! Dere kan tro jeg var kjapp med kamera og utstyr. VAAR SÅ STILIG!!

Dette er da “utsikten” gjennom vinduet.

Se så peeent! Her skal jeg så GALE ha mer shoots. LETT! Åså masse FESTER!! Lolneida. Falleferdig som fy.

Råtne vindu og alt. FASCINERENDE, hæ?! :D

Her er jeg, da. Med fittekameraet Nikon D5000 som nekter å spise en av alle de 7 microUSB-kablene mine. Fordi den er en tarmtott. Merk dere det ordet, jeg er blitt veldig glad i det, knis.

I går dere, så var jeg på fjellet! 629 moh. besteg jeg med et hode fullt av mot og friskt fjellvann i drikkeflasken. Jeg skal innrømme at jeg krabbet halvveis opp med dødsangsten langt opp i halsen, og et intenst ønske om et redningshelikopter som på en mirakuløs måte kom og hentet meg. Herregud, en halv tusen meter høres ekstremt lite ut, men når det er jomfruturen din på et fjell – så er det faktisk veldig mye! Men litt fint var det jo. Selv om vi med superkondis brukte 2 1/2 time……………………. hallo, DET VAR HUGGORM DER OPPE TYDELIGVIS!?!?!

Der nede langt borti der bor jeg. Knis!

Men fikk jeg mersmak på fjelltur? Tja.. så lenge jeg slipper å klatre i bratte stigninger med stup bak meg, så tror jeg at jeg skal klare å bestige nok et fjell. Men ferskt fjellvann er en betingelse! Elsker fjellvann, omaigod. Bodde på et minifjell da vi hadde gård, og jeg ELSKET å stige av hesten så begge fikk påfyll av rent og pent fjellvann før rideturen fortsatte. Minnær!

Note to self; ALDRI drikk en øl etter en fjelltur, for det ender som regel i tre – og tre øl etter en fjelltur er nok til at du husker miiiiiiiiinimalt. Hjelpes.
- Suzy

I dag har jeg egentlig bare mest lyst på en flaske vin, masse stearinlys, en film som varer i seks timer (eller å aldri ha sett noen av de sukkersøte herlige filmene jeg elsker, slik at jeg kan bli forelsket på nytt!) og ambisjoner.

Kjenner at jeg kveles av mitt eget liv nå.

Er også arbeidsledig fra og med i dag. Levert inn timelister for tre måneder nå (komplikasjoner kan man si), så økonomien i Mai er forhåpentligvis sikret. Trodde en liten stund jeg måtte bruke alt på en uforståelig faktura-ish-ting fra NetCom pg.a noe kredittshjitt jeg fikk i dag. Men det gikk bra, og jeg kunne glemme den. Hadde garantert gitt meg et saftig krakk, og en kjip russetid.

Og hva synes jeg? GUD SÅ GODT! Skal ikke ha noe med jobb å gjøre igjen før jeg er ferdig utdannet og kan bruke all tiden på noe jeg kan, liker og vil bruke resten av livet på. (Omtrent, går heelt sikkert lei… slik jeg er bygd, dessverre)

Litt New York igjen. <- Ut av hotellvinduet. -> Stedet vi sto og snakket med random folk i tre timer kjempefulle en natt.

I går hadde vi en typisk jentekveld som på film; Vin, ost og kjeks. Og finstas – nesten. Kjenner meg rimelig upyntet når jeg kommer i jeans, dressjakke og Converse, men vil man ha det behagelig skal det søren meg være behagelig også! Koselig var det iallefall, og enda mer kos var det å bli hentet av kjære som er hjemme i den anledning at det er tid for påskeferie. Kosere enn det var å “stjele” med seg en iPhone og bytte om nr. på moren og kjæresten til det stakkars offeret som til sin store forskrekkelse fikk en særs merkelig melding fra sin mor i dag. LOL!

Og nå ligger jeg her i senga mi en Lørdag uten noen videre planer. Slo meg i dag tidlig at når ferien er over, har jeg hatt tre uker borte fra skolen. 3(!!!) uker(!!!!) Hvor SYKT er ikke det? Nesten en halv sommerferie! Kommer til å bli verdens utfordring å sette seg tilbake på skolebenken gitt.

Men jeg kjenner at rastløsheten tar over. Ser Life As We Know It for andre dag på rad. Dødsforelsket i den filmen. Filmtips som ligner? Typ [insert big city] I Love You, P.S I Love You, Marley & Me, Going The Distance, The Sweetest Thing, A Walk To Remember, The Ugly Truth, Knocked Up, Dear John, Valentines Day, The Notebook, The Holiday, Love Happens, The Last Song, Paper Heart, 10 Things I Hate About You, How To Loose A Guy In 10 Days, Ten Inch Hero osvosovosovosovosovosovosovosovosov. Herregud, dette ble jo filmtips til dere istedet!! (Men a) Slik at et evt. filmforslag dere kommer med ikke er sett  fra før, og b) jeg kom ikke på det siste argumentet jeg skulle komme med) Jeg er skikkelig klissete i dag, og favorittskuespillerne mine er Katherine Heigl, Michael Cera, Gerard Butler og Hilary Swank… og Nathalie Portman.

HVORFOR FORTELLER JEG DETTE?!?!?! Bare kom med filmtips dere tror jeg vil like, faen.
Dagene her i Norge går så fort. Jeg vil spise en bedre middag og nyte gode drinker med gode venner i New York. Åh, New York… I Love You!
- Suzy

Trenger ikke spise frokost lengre, jeg… 6 tabbiser er jeg nødt til å tvinge ned i den stakkars magen min. Kunne greid meg med pustemedisin, men neida. Låvv maj lajf lajk verry møch.

Men – picturetiiiime!!!

Dette er Times Square på Mandag, med 27(!!!!!) grader i luften. Selvfølgelig den dagen vi dro hjem…. Forresten bombesikker på at noen er kidnappet i den bilen. Se, ingen registreringsskilt? Sotete vinduer? Mystisk.

Her bor Donald Trump. Han er kjemperik!

Dette er rabies på et bilde. I Central Park. STOLT!!!

Dette er en gate sett fra vinduet på hotellet. 57th street, for å være helt nøyaktig. Der nede snakket vi hvalsk, og pikkoloen kom bort og spurte om vi var russiske. LOL ass.

Vi møtte et brudepar på McDonalds en sen Lørdagsnatt da vi var kjempefulle!

Vi ble forresten kjempefulle på mange glass slike. Rou Tini! Besøk Rou 57, dere. Beste restauranten noen gang. Be om Charles som waiter, så har dere the time of your lives!

Dette er det gamle biblioteket til Columbia University. Jeg husker første gangen jeg så hovedbygget til NTNU. Reaksjonen på Columbia var sånn typ 89076 ganger sterkere. NTNU suger i forhold.

Dette er mange Converse i Converse-butikken i SoHo. Jeg fikk pusteproblem.

Men selvfølgelig tok jeg med et par hjem, jeg også! Den første dagen sa folk det virket som at jeg hadde blitt rævkjørt av en gjeng store negre, så jeg måtte gå i sokkelesten fra New Jersey, på toget, gjennom Manhattan og på Subwayen. Man må lide for skjønnheten. 3 uker til med regelmessig bruk, så sitter de som støpt.

Her har jeg nettopp kommet hjem fra sykehuset i New York. På med sykeskjorte og navnelapp, 4 ulike leger som kontrollerte meg og en lungerøntgen.
Trenger dere enda mer bildebevis? Okei!

Her går vi inn mot Times Square, kjempefulle!

Vi drakk så mye Starbucks der borte at jeg som aldri har hatt cellulitter før, har grodd en fin farm på bakenden min. I motsetning til Cali-09 har de endelig satt på en oversikt over antall kcal i de ulike smakene og størrelsene, så jeg endret fort fra favoritten; Caramel Frappuchino, til en Caramel Macchiato. 200 mindre gjør mye!

Jenny og Anja kjøpte seg Diana F+ kameraer, som de slet med en lang stund. Jeg kjøpte meg en lommebok på den samme plassen, som jeg fikk kjempemange komplimenter for pg.a. fargen. Den kan dere se på thumbs-up bildet der jeg er på sykehuset.

- Suzy

Det verste jeg vet å høre etter en endt ferie, er de fire små udefinerbare ordene; Fortell om turen da!
Du trenger ikke gjøre stort mer ut av saken enn å sette inn et valgfritt adjektiv som beskriver turen på best mulig måte. Joda, bra den! Men det ligger selvfølgelig mer forventning og ekspektanse bak spørsmålet enn bare et tynt og ubeskrivelig bra. Neida, her skal folk høre i detalj etter detalj. Hva man gjorde klokken 16:43 på Onsdagen, hvilken mat man åt hver dag, hva og hvor man shoppet, severdigheter, ditt og datt. Jeg får egentlig bare lyst til å svare; Vet du, du var dessverre ikke med – så da får det bare være. What happens in xxx, stays in xxx.

bilde//GeirMariusKjønnøy

Missforstå meg rett; Det er kjempekoselig at folk er nysgjerrige på å vite hva man har gjort. Og jeg elsker å fortelle. Men det er så mye å fordøye, at det gjerne kan ta et år før historien blir avdekket. Nå har jo oppholdet mitt for øvrig også kun vært preget av sykdom og mer sykdom. Jeg husker ikke en gang hvem som hentet meg på flyplassen og kjørte meg direkte til legevakten… Jeg gikk i en ring rundt på stuen og gråt. Gråt, gråt og gråt. Jeg vet ikke om det var fordi jeg ble tre ganger så dårlig pga. de helvetes flyene, gleden av å kunne ligge syk i sin egen seng, eller realiserte at jeg hadde kommet tilbake til mitt forferdelige A4-liv. Det var rett og slett en hel potpurri av følelser som bare tok seg en etterlengtet luftetur. Og nå ligger jeg i senga med tre ulike drugs jeg skal nytte i den nærmeste fremtiden.

bilde//GeirMariusKjønnøy

Jeg har vært våken i 35 timer, nå skal jeg sove til verden dør. Lærerne forventer at vi stiller opplagt på skolen i morgen, men… nei.
- Suzy

Når tidsforskjellen er seks timer, og taperne i Norge spiser lunsj mens vi fortsatt ligger og sover søtt i senga vår – klar for en ny dag i tha city – er det ikke mye å klage på. Dagene her er laaange, ettersom det skjer noe hele fuckings tiden. Hele tiden!!! Jeg er ikke vant til det i det hele tatt, så i skrivende stund ligger jeg her med astmamedisinen, C-vitaminer og (tro det eller ei), fordøyd to paracet. Hva gjør man ikke for å bli frisk? Lungene streiker mot byluften og alt jeg får oppleve. De tilhører en 60 år gammel Wilhelm i Nord-Norge som flasker opp killinger i den bortgjemte hytta si. Men hjertet mitt tilhører aktivitet fra 06:00 til 24:00, med noe å finne på – hele tiden! Så synd at begge organene er avhengige av hverandre, da…

Og har det blitt shopping? “For et dumt spørsmål, ass…”. Jo, det er kanskje det. Men for å si det rett ut; Nei. Det er bortimot umulig å finne gode shoppingstrøk her… Du finner en god butikk, og må gå fem kvartal for å finne neste. Og hvem gidder det? Men ellers; En helt over gjennomsnittet jævlig konge by å få venner og spise mat i.

Men siden dagene er så lange her, og vi opplever så mye på så “kort” tid, husker jeg nesten ingenting. Vi sliter med å finne ut hva som skjedde når, hvor og hvordan. Men æ’kke det bare greit, da? Vi følger iallefall ikke den originale norske modellen; Sover, går på skolen, middag, “lekserkremtfacebook”, sover. Ingen dag er lik, og det tror jeg ikke den er for de som er fastboende engang.

GLIS!
- Suzy

… i’d wrap it around you…

Entrer de magiske portene til statene nok en gang i morgen. Til the city that never sleeps. Med en stor herlig gjeng helsprø klassekamerater, og vi skal ha the time of our lives. Vi skal gå rundt og se, ta 6 tonn bilder, filme, se, shoppe, spise, jogge i central park, dra på musikaler, se og bare adbjhsdbfkjsbdf. En uke er ikke nok, men jeg tviler på at vi kommer til å ha noe problem med å gjøre det beste ut av turen.

Ironisk nok sitter jeg her, langt i fra halvferdigpakket, og digger musikk mens jeg hopper og spretter rundt i russebuksa. Hodet har for mye å gle seg til, så det roter litt med hva som burde prioriteres. Har ikke sydd på navnet mitt enda, kanskje jeg skal gjøre det..? Har ikke så mye annet og bedre å ta meg til, liksom….

(skal også ikke pynte for mye på fasaden, for sannheten er den at jeg flere ganger i løpet av dagen har sunket sammen i fosterstilling og latt tårene falle. flyskrekk folkens, det er så sykt digg!! <3 <3 <3)
- Suzy