Da er den nye bloggen egentlig ferdig, og dere som følger meg med bloglovin vil bli flyttet automatisk iløpet av de neste dagene. Prækast!

Nå i kjølvannet av bilstyr og masse annet styr, står tiden stille i forhold til hodet og behovet for uttrykk. Det er ganske slitsomt å ikke vite hvordan jeg vil ha den nye bloggen, og får i tillegg ikke lastet opp de gamle innleggene, noe som vil si at jeg er nødt til å starte helt på nytt. Jeg har ihvertfall lastet ned innleggene herifra, så jeg har det aller viktigste lagret. Ironisk nok er det sikrere å lagre ting online, for en vakker dag krasjer dataen og alt innpå er borte. Har evig mange tekster på den gamle PCen jeg mest sannsynlig aldri får se igjen.

Slo meg også at det bare er nøyaktig to uker igjen til Italia, og tvilen har allerede slått rot. Må nok tvinge meg selv på flyet på Mandagsmorgenen, tvinge meg selv på flyet til Paris og tvinge meg selv på flyet til Pisa, og tvinge meg selv inn i taxien til Montemagno. Forhåpentligvis blir det litt bedre når jeg er fremme… Haha, DETTE er grunnen til at jeg kun kan bestille spontane turer. Går det for lang tid så mister jeg lysten og snur i dørstokken. Idiotisk tankegang!? Skadeskutt…

Legger merke til at dette ble et veldig nedstemt innlegg, ihvertfall i mitt hode og slik jeg skrev det. Men orker ikke å omformulere… regner med at en ridetur i morgen snur litt på saken. Arh, er ikke motivert til noe annet enn å spise risboller og se på serier.

Ja, halla. Fraværet mitt de siste dagene kan skyldes fjortisbursdag, sliting i WordPress (kan noen av dere sende link til en template som er enkel å redigere, sånn som det var før i tiden? Kan ikke endre på annet enn fonter på dagens templates jo!) og bare… sånt.

Har du forresten sett første sesong av Cougar Town? Når Andy har en hemmelighet men får hjertekramper hvis han prøver å holde den? Velkommen til min verden. Jeg kan virkelig med hånden på hjertet si at jeg ALDRI har løyet etter min lystløgnertid på barneskolen. (Vel, lyving om identitet på fylla telles ikke…) Klarer ikke. Samvittigheten min tåler mye, som psykisk nedbryting, utfrysing og mobbing. Men lyving? Gud spar meg. De siste dagene har jeg båret på en “mørk” hemmelighet for Mor, og da konsekvensene av den hemmelige handlingen min begynte å vises, gikk det bare 5 1/2 time før jeg sprakk på knær med tårer i øynene og hendene foldet. “DET VAR MIN SKYLD!!!!!” Jeg KLARER ikke lyve. Ikke engang en hvit løgn. Men jeg unngår å fortelle med mindre jeg blir konfrontert, og det er jo ikke lyving. Ironisk nok ble jeg ikke konfrontert engang, men jeg skjønte jo at bevisene før eller senere ville peke mot meg. Og det er flauere å bli tatt senere enn når synden er forholdsvis fersk.

Hva gjorde jeg? Kjørte inn i en murvegg…

Pynt i posten. Tenkte ikke over at det var gullfarget, men det er ikke mange kronene ut av vinduet. Søtt er det ihvertfall! Drygt å ikke kle varme toner, verken på hår, sminke eller klær. Jeg er vel bare kald da!

Haha, jeg er veldig glad i Rio og sånt, men det er så flaut å vise han i helkropp. Han ligner jo ikke på en hest engang… Bamsefar, gleder meg til våren kommer og vinterpelsen faller.

Siden alle har vinterferie, tok jeg en klassisk første-vinterferie-dag selv, og dro søvnen helt til 14:30! Det var vanskelig, men gjennomførbart. I natt har rommet vært helt sykt speisa, først var det ubeskrivelig fuktig, og alt av dyne og klær var gjennomvått. Et par timer senere var det knusktørt og levbart, før det etterhvert ble veldig varmt og tilslutt iskaldt. Så søvnkvaliteten kunne vært bedre, og ikke overraskende våknet jeg i ganske dårlig form. Delvis Lørdagsnatten sin skyld, og delvis den globale oppvarmingen på rommet i natt. Ikke fornøyd.

Akkurat nå spiser jeg dagens første måltid, som er i form av en feit kaloribombe til kyllingrull. I mens leser jeg et tilfeldig innlegg på en tilfeldig blogg med overskriften “nothing tastes as good as skinny feels”, og videre; det er ingenting som smaker så godt at det er verdt å ofre drømmekroppen for det. Så ler jeg, tar en munnfull til, og tenker at jeg allerede har drømmekroppen min. Og kyllingkebaben smakte faktisk ENDA bedre etter den konklusjonen.

Jeg hadde ikke så mye annet å finne på, så tok på meg det sorte skjørtet og følte meg som en cheerleader da “conversene” (avskum til selger…) ble knytt på. Har ikke vasket filler på over 1 1/2 mnd, så utvalget blir etterhvert ganske labert. Sier litt om mengden klær jeg har også, når jeg kan gå med rent tøy i over 50 dager. Men uansett, kroppen har sett bedre antrekk enn gårsdagen.

Det var en veldig fin kveld, og jeg smilte stort sett hele tiden. Danset litt, snakket litt og klemte litt. Så mistet jeg jakken med mobil og kort, og jeg skal aldri ha med en veske på byen igjen. Jeg greier ikke den balansen med å passe på to ting. Jeg ble veldig sint og frustrert, og dro fra byen. Uten jakke i årets første og sureste pissvær (ganske imponert!), noe som gjorde at motivasjonen til å gå hele veien hjem (hadde ikke mobil til å ringe noen, og ikke kort til å betale..) sank for hvert plaskete skritt jeg tok. En fremmed tilbydde meg å låne den dyre jakken sin til vi hadde gått forbi huset hans, sånn at jeg slapp å bli så veldig syk i dag. Så gikk vi i det sure været på en kai og snakket om himmel og hav, før isen bare “fakk ju bitch!” og jeg lå på ryggen. På den dyre jakken.

Har litt vondt i halsen, men ellers er jeg i strålende form. Har et sår på nesen da, tror det begynner å bli infisert eller noe. Ser ut som at jeg har snortet kokain uavbrutt i fem år.

Poenget mitt var at i natt var jeg i en surrealistisk verden. Sånt skjer egentlig bare på film. Hadde jeg orket hadde jeg formulert det nøyaktig slik jeg opplevde det, men det får bli med dette. Mer av sånne kvelder og superhelter, takk! Levende i en Girls-episode.

Valentinsdagen er som alle andre dager i året for min del, og jeg får lyst til å sette tennene i strupen på de som griner for at de ikke fikk noen oppmerksomhet i det hele tatt. Selvfølgelig, det er jo en fin dag å gi oppmerksomhet på, så jeg skal ikke si noe. Ble selv overøst med hilsninger, hele TRE stykk, hadde ikke tid til å svare på noen av dem. Sånn er det å være sykt populær blant gutta!;))) Vel, den ene var fra far, så… TO stykk! Herregud, hvordan kan jeg gå på gaten alene?

I natt var jeg på “hyttetur” med tre andre piker. I mitt hode er en hytte et lite avsidesliggende kott uten vann, strøm og innetoalett midt oppe på fjellet, men menneskene på Averøya mener at hytte er en stor tre-etasjes enebolig med spaavdeling, to kjøkken, stooor flatskjerm og en gongong til ringeklokke. Det eneste som kunne bekrefte at vi faktisk var på hyttetur, var runden med Trivial Pursuit. Som jeg og Stina selvfølgelig vant overlegent på. Takker Illustrert Kunnskap-spillet for den:))) Men en ytterst trivelig kveld, uten tvil.

Sånn ellers er dette en veldig spesiell dag, og det skal jeg gå nærmere inn på litt senere i dag.

I hvilket hus pleier du å dra til når du skal på hytta?

Herregud… enkelte ganger føles det ut som at jeg snakker til BRØD når jeg snakker med kundesupporten hos One.com. Har revet meg i håret av frustrasjon, hatt svettetokter og følt for å denge hodet i veggen gjentatte ganger. Prøver å forklare detaljert at JEG EIDE DOMENET TIDLIGERE, MEN SA OPP I 2011!!! Candy, den prostituerte roboten i livechatten (hun MÅ ha vært en robot, eller bare tilbakestående) var virkelig ikke til hjelp, og fikk MEG til å virke som en dum prostituert. Alle de andre kundebehandlerne har hengt seg opp i hver sin sak, og jeg… nei, herregud. Fikk en mail i dag hvor det sto følgende;

Dear Susanne Adensfield,
You have ordered retrofairytales.com on our website. The domain appeared available – unfortunately there is a history to this.
The domain is already hosted with One.com. we have another customer that has had this domain with us before you. He cancelled his hosting, and we stopped renewing the domain.
It takes though 90 days for the domain to be completely deleted. This domain (retrofairytales.com) is not totally deleted yet, and thus still owned by the previous owner.
It is though in the second lest step of deletion and will be deleted within the next 35-40 days.
Now the question is. Do you want us to leave your order, wait until the domain is free and then try to register the domain again to you? Or would you rather have the order deleted and get your payment back (in case you have already paid).

Funfact; Jeg prøvde å slette domenet da jeg sa det opp, men fordi mailadressen med alt av informasjon var hacket, måtte jeg sende FYSISKE dokument, oppsigelse og signatur på at det var MEG og at jeg skulle slette det. For mye jobb for mitt avslappende ego ihvertfall. Nå har jeg prøvd å fått de til å se på kontoinformasjonen til den forrige eieren, slik at de kan se at “HEY, det er jo den frustrerte og krasse jenta som snakker nedlatende til oss, oj, hehe, kanskje vi burde ha hørt på henne den FØRSTE av de femti gangene hun har sagt at DOMENET ER HENNES!!!!!!”

Jesus christ. Sånn bortsett fra det, er nedtellingen til Italia begynt. Fant ut at byen har hele 200(!) innbyggere, og jeg kan ikke akkurat skryte på meg å ha pugget så særlig mye italienske gloser, så SPØØRS om jeg må sette i gang fort som F. Men helt ærlig blir det nok stresspugging to dager før avreise.

Har kjøpt tilbake .com-domenet mitt, og har bestemt meg for å bli uavhengig blogger igjen. Problemet; Det er mange mange MANGE år siden jeg gjorde dette, og husker ikke et fnugg av hvordan jeg satte opp og dillet med FTP, koder, wordpress og ditt. Så derfor vender jeg meg til dere, søte gode lesere. Har lagt merke til at mange av dere også har .com og er uavhengige, så; Vet dere om en god side som forklarer dette? Er beredt på lange netter i vente, og må nesten lade opp med snacks i LAN-form, haha. Har lastet ned WordPress-mappen, men derifra da? Må jeg ha Adobe Dreamweaver som sist gang? Wææææ, helt blank, og aner ikke hva jeg skal søke på. Det er sent, jeg er sliten og engelsken er dermed IKKE på sitt beste. Ikke den logiske sansen heller, for den saks skyld…

Så hjelp en medblogger i nød, snälla snälla.

Med mitt rosa hår og vinrøde velourskjørt, ble det ikke spart på komplimentene i går. Ble også satt i hipsterbåsen, men forsvarte meg selv med at jeg tok en tur utenfor komfortsonen min. Mobilen er, i tradisjonen tro, avslått og gjemt bort. Logget ikke på Twitter før kl.17, og Facebook skal jeg holde meg unna til i morgen. Selv om jeg overholdt planen min, sliter jeg uansett meeeget med ubegrunnet angst, så dagen derpå er rett og slett ukas pause fra sosiale nettverk. Deilig og ubeskrivelig grusomt på samme tid.

Ei søt frøken var å prøveridde Rio i dag, og nå har jeg fôrrytter én gang i uken. Kan innrømme at det vil bli litt deilig å få Mandagene fri, heh. Har forøvrig greid å ri på meg en muskelknute ved skulderbladet (ironisk nok den samme skulderen jeg fikk fraktur i etter påkjørselen i sommer…), så kjenner det hadde vært greit med LITT pause for høyre skulder sin del. Men Mor har satt strøm på den, så to-tre behandlinger til, og jeg er i full mobilitet igjen. Og til sist; ny veke, nye moglegheiter og sånt.